Sofienbergparken er et fint sted å være, grille og drikke noen pils. Det var det jeg gjorde i går. Jeg skulle treffe en venninne jeg ikke hadde sett på lenge. En sånn gammel venn, en venn man har hatt en stund, men ikke ordentlig gammel venn, for det har jeg ingen av, bortsett fra en, og det er Jenny. Jeg og min nye-gamle venn satt i parken, og nøt livet. Friparken, hvor folk gjør litt som de vill, lukten av harsj la seg som et teppe rundt hele parken (oi, snakk om romansetning). Mens jeg satt der i harsjlukta la jeg merke til alle ivrige flaskesamlerne. Pose på pose med flasker, ganske big buisness for samlerne. Lurer på hvor mye de tjener. Det var hard konkuranse om de forskjellige gruperingene i parken. Med en gang øllen kom nær bakken eller en uåpna øl lå (ikke sto) på gresset var de der. Ja? spørte de, Nei. sa jeg. Den er ikke tom.
Det er nok de beste tiggerne som får gå i parkene å samle flasker, for hadde det vært fritt frem for alle tiggere så hadde vell parken vært full av dem, og det hadde ikke blitt mange plaskene på hver. De sloss for colaflaskene på bakken.

Det var det, kort og greit

-sjørøverjenta