Gratulerer

Jeg drømte om pappaen til Jenny i natt. Jenny og jeg bodde sammen, akkurat som i gamle´dar. Pappaen til Jenny skulle ta med seg en kompisgjeng og besøke oss. De kom, alle sammen, det var veldig hyggelig. Den kvelden skulle vi ut, pappaen til Jenny ville på en plass som het kjelleren som lå et lite stykke uttafor sentrum av Oslo. Vi bestemte oss for å dra dit, det eneste problemet var at vi var alt for mange til å få plass i en taxi. Pappaen til Jenny og kompisgjengen tok en taxi, Jenny og jeg den neste.
Vi ble satt av midt i en oppoverbakke, taxien ville ikke kjøre lenger. Pappaen til Jenny var ikke der, men vi tenkte at de hadde sikkert gått oppover bakken og inn på utestedet som forhåpentligvis bare var noen meter unna. Øverst i bakken, så vi et lys, det var Lisbeth Salander (er det ikke det hun heter, hun fra jenta som lekte med ilden bøkene). Hun løp mot oss og ba oss legge oss oå bakken før vi ble skutt, før vi visste ord av det kom det en stor bil kjørende, bilen stoppet der vi lå, en mann kom ut og så seg rundt.
Resten av drømmen har jeg glemt, jeg vet bare at på et tidspunkt der kom pappaen til Jenny inn i bildet igjen, og at vi hoppet i tid. Jeg våknet til vekkeklokka til Kapteinen for han får kaffebesøk klokka 11. Da klarte jeg ikke sove igjen.

Til sist vil jeg bare legge til at jeg fikk eksamenskarakteren i går. Jeg må ha gjort noe riktig, for jeg fikk 4. Gratulerer til meg selv.

-Sjørøverjenta

Addicted

Ikke viste jeg at jeg skulle bli bitt av basillen, jeg var for god til det. Jeg skulle hvert fall ikke bli avhengig av noe sånt. Jeg har en fortid som Buffy fan, så noe skulle tilsi at jeg var i kategorien for denne serien også. Jeg skulle sjekke ut denne serien HBO, det må være bra, selv om det er vampyrer. Men nei, det var den ikke, jeg kjøpte ikke helt vampyrgreia.


Men her sitter jeg, i min egen stue, har kjøpt sesong to, og har brukt lørdags kveld, lørdags natt og søndagen på å se True Blood.

-Sjørøverjenta

Helle brennevin i dag du!

Fredagen (i går) var full av klein stemning, men jeg var i slaget.  Har bare en ting å si:

Mandagen var en supare dag,

helle brennevin, helle brennevin

Tirsdag var en supare dag,

Helle brennevin i dag du.

hür mär du, 

jäg mär bra du.

Du var full i gär, men inte jäg du. 

Helle brennevin

helle rennevin

helle brennevin i dag du 

Søndagen vi til kirken vi går

Helle brennevin, helle brennevin i dag du.

hür mär du, 

jäg mär bra du.

Du var full i gär, men inte jäg du. 

Helle brennevin

helle rennevin

helle brennevin i dag du

-sjørøverjenta

Rard Cock Hafé og klysetur med Mrs. Ice

Fredag var vi på kurs eller seminar eller hva man nå kaller det. Midt i skogen et sted der det slutter på -dal. Anywho, dette var på en hytte - jeg HATER hytter! Nå tør jeg ikke prate for Sjørøverjentas del, men er ganske sikker på at hun helle ikke liker hytter. Dette er en stor grunn hvorfor:

UTEDO!

- Det var så vidt jeg rakk å ta bilde før alle lilla-damene kom brasende inn døren, Sjørøverjenta holdt utkikk, og akkurat da bildet var tatt kom damene veltendes inn døren (eller treplanken av en dør). Det var det mest spennende som skjedde på turen.

Men hytte, seriøst. Uhygenisk.

Masse prat med disse syke lilla-førskolelærerne-med-herpes-på-munnen, som gikk over laaang tid. Høydepunktet var lunchen, som var veldig fin, rakk dessverre ikke ta bilde ettersom Sjørørverjenta og jeg var de siste som fikk første porsjon og de første til å ta andre porsjon. Sånn kan det gikk.

På lørdag var jeg på vors sammen med en skikkelig blandet gjeng. Musikere, lærere, økonomi-studenter og rød ungdom. "La oss skåle for Frp som har gått ned fra 20 til 14 ettellerannet", "Vet du hva, det gidder jeg ikke skåle for hvis du ikke begrunner deg godt nok, jeg nekter".
På tide å ta frem lommelerka.

Sjørøverjenta elsker potetgull. Jeg elsker saft-is. Is generelt, men saft-is er digg, særlig etter en lerketur på byen.
Jeg har en hel skuff full.

På søndag spurte Sjørøverjenta om jeg ville bli med på Hard Rock Café, der typen hennes spiller i bandet, la oss kalle han Kapteinen. Sjørøverjenta er heldig, hun må jo bli forelsket på nytt hver gang han spiller. Jeg blir i hvert fall forelsket omtrent hver gang jeg ser en gitarist eller trommis på scenen.
Ellers fikk Sjørøverjenta seg mange beilere. Først har vi rosa-skjorte-karen som sto å knipset med fingrene fra side til side, han lurte på om han kunne danse med Sjørøverjenta. Men neida, han ble pent nektet et dansetrinn.
Nestemann ut: Brasilianeren. Stakkars.
I dette scenarioet er konserten ferdig. Sjørøverjenta sto i baren å bestilte øl, og kom i kontakt med brasilianeren. Og da hun var ferdig, og hun egentlig ville bare gå å si: "ha det", så sa hu i stedet: "du må bare komme over til oss". Doh!
Så ensom som han var, så gjorde han jo selvfølgelig det. Og jeg pratet litt med han jeg også, men sakte men sikkert byttet jeg samtalepartner til disse musikerne. Så forsvant Sjørøverjenta på do, da gikk han også. Da kom typen til Sjørøverjenta å satte seg, og hun kastet seg innerst - slik at hvis han kom tilbake så var ikke hun tilgjenglig nok til å prate.
Nå kommer godsakene:
Han kommer selvfølgelig tilbake 1 minutt etter Sjørøverjenta satt seg.
Må bare - men dette er det kleineste øyeblikket jeg noen gang har vært med på. KLEINESTE!
Kapteinen sitter jo der brasilianeren egentlig satt å pratet med Sjørøverjenta. Å Sjørøverjenta enser han ikke engang. Hun ser alle andre steder enn på brasilianeren, som etter alt for lang tid skjønner at slaget er tapt, og han burde gå, nå. Dette går så langt, han ser på Sjørøverjenta, prøver desperat å få kontakt, Sjørøverjenta er iskald og nekter å gi han et lite vink.
Hele bordet er nå påvirket av denne situasjonen som pågår, jeg klarer ikke se på, så må bare snu meg. Stemningen er til å ta og føle på, og den er helt saft-is etter 10 timer i fryseren.
Brasilianeren tenker at hvis han tar litt på jakka si, så kanskje Sjørøverjenta ser på han, eller sier "ha det" (som hun egentlig burde gjort i baren, eller da hun gikk på do), men Kapteinen sitter på jakka hans(!)

Nå er det bare uutholdelig for oss andre. Kapteinen nekter å flytte seg, han sitter med ryggen til, og han tror brasilianeren setter seg ned. Men nei, han har endelig etter 2 minutter skjønt at han må gå. Men han må bare glemme igjen verdigheten sin, når han må dra jakka si ut fra Kapteinens "faste grep".

Puh. Det var fælt å skrive om til og med. Iskaldt.

Som John Lennon ville sagt:

- Time wounds all heals.

Jeg fikk bare en skikkelig sleezy bartender som syns dette var sjarmerendes:

- Jenny

Skutt i gullfoten

Torsdag, fridag. Vet egentlig ikke hva som har skjedd Kristihimmelfartsdag? Orker ikke google det, så intressert er jeg ikke. Men takknemlig nok til at det fri.
Jeg har skutt med luftgevær, er skikkelig flink også - traff nesten det jeg siktet på.

Fredag, som Rebecca Black så fint synger om, dro jeg ut etter en lang hvit måned gjennomført. Slik så fredagsveska ut. 

Lommelerka, lommebok og ikke minst solbriller i tilfelle rottefelle.

Og dere som har hørt den fine sangen Friday - vet at etter fredag kommer lørdag. Jeg har skremt Sjørøverjenta etter å ha ravet rundt på Løkka med en lommelerke full med herr Jim Bean, desperat prøvd å sende melding til henne uten å få svar. Jeg trengte ikke øyeblikkelig hjelp, jeg var bare full, men litt dramatisk blir man jo. 

Men alt ordnet seg etter å ha våknet til 6 ubesvarte anrop og en melding om at hun kom til å ringe hvert 20 minutt for å finne ut om alt hadde ordnet seg. Da det viste seg at jeg våknet etter et nach ett kvartal bortenfor Sjørøverjenta. Liten verden. Husker det bare ikke.
Senere ble det litt musikkens dag, litt på grunnlaget av at vi egentlig bare så kanskje 2 band tilsammen. Men hyggelig var det lell, søsteren til Sjørøverjenta var i byen og det er alltid trivelig, hun skal flytte hit snart så kan vel kalle henne Polly (Sjørøverjentas idé).
Og etter å ha drukket to halvhjertet forsøk på å reparere skaden fra fredagen, så kastet jeg inn håndkledet rundt halv tolv.

Fant et notat på iPhonen min: I'm a blackhaired motherfucker! Vet ikke helt hvor det kommer fra...

- Jenny

Pappa har like bukser som Eric Clapton

Min far er en bra mann. Han liker musikk for alle penga, og han liker at jeg liker hans type musikk. Han liker også å forklare ting, og når jeg da liker musikk som han kan masse om så blir han glad. Da kan han fortelle og forklare og undervise og ta meg med på konserter og fortelle og forklare og undervise meg enda mer. I London var vi å så Eric Clapton og Stevie Winwood i Royal Albert Hall, etter at pappa (som gjør ting på gamlemåten)hadde kjøpt billetter på "svartebørsen". Pappa har èn type bukser, det er helt vanlige olabukser, helt rette, ingen passform, no muss no fuss. Det har Eric Clapton også.

Stevie Winwood,  Eric Clapton og pappas bukser.

Pappa ble så glad når jeg la merke til det.

Ellers har vi sett Martin Turner's Wishbone Ash på Jazz Café i Camden.
Hygge med øl, gitar og gamle travere.

Han har ikke like bukser som pappa. Men flink like så.

Vi var i London Beatles Store, og rett over gaten derfra var Rock'n'Roll Store. Og endeløse platebutikker. Som pappa så fint sa: "CDer er ikke in lenger, på platebutikkene selger de bare DVDer nå", og det har han rett i - CDer er for samlere. Man må på de lokale plate og vinyl butikkene, HMV og Virgin er borte, og de få som er igjen er fulle av DVDer og Blu-Rays.

Mellom all butikk-hoppingen spiste jeg is. Og på toget til flyet drakk jeg Cola på boks, den beste Colaen som finnes.
Alt i alt, en helt super tur til London.

That's my cup of tea.

- Jenny

Musikkens dag

I dag er det musikkens dag i Oslo. Jeg ser frem til hygge, fine konserter, øl og god stemning sammen med Jenny og min søster.

Dagens motto:
Ikke ta toget før løpet er kjørt.

-Sjørøverjenta

Potetgull 2

Forleden dag gikk jeg på rema 1000 (jeg har ikke sluttet å gå på rema etter uhellet mitt), jeg gikk mellom hyllene, startet i fruktdisken, fortsatte til kjøttavdelingen plukket med noe kyllingpålegg, ruslet videre gjennom ulike hyller; suppehylla, ølavdelingen, rishylla, te og kaffehylla, og til sist potetgullavdelingen. Jeg er sikkelig svak i den avdelingen, jeg kikket rundt, hva hadde de å py på i dag, tenkte jeg. Det er stort sett det samme hver gang, det kommer ikke så ofte nytt potetgull, men denne dagen hadde det kommet noen nytt. Maarud hadde kommet med Gaards potetgull, Havsalt, potetskiver med salt. Første flaket smakte himmelsk, andre flaket fortsatt godt, men etter noen flak ble det rett og slett for hardt og for salt. Og det ble bare verre og verre, det smakte skikklig vondt til slutt, og jeg ble alt for tørst. Dette potetgullet er nok best til dip, jeg hadde ikke dip. Jeg likte at det var skall på potetene, og at det var tykke flak var heller ikke dumt, men det var noe med smaken som ikke ble noe god etter hvert.
Jeg smakte dette potetgullet noen dager etter hos en kamerat og da var det ikek salt i det hele tatt, saltet var borte. Null salt! Det var rett og slett potet med skall. Ordentlig skuffende.

Konklusjon:
Jeg kommer ikke til å kjøpe det igjen, har tross alt blitt skuffet to ganger. Spiser det gjerne om det blir servert på fest eller andre plasser, men kjøper det ikke en gang til. Bra med tykke flak med potetskall, dårlig med smaken.
karakter 3 (1 er dårlig, 6 er best)

-sjørøverjenta

Jenny har kommet hjem fra ferie, jeg gleder meg til å treffe henne igjen.

Jeg har kjøpt shampoo og balsam, trengte bare balsam ettersom jeg kjøpte feil sist (to shampoer), og blivakker.no har fri frakt hele juli! I tillegg var shampoo og balsam var på tilbud (249).

Ser fortiden på true blood, har slengt meg på bølgen alt for sent, så det er omtrent ikke noe bølge igjen, bare en etterdønning.

Fått noe feriepenger fra sommerjobben i 2010 som kommer godt med.

-Sjørøverjenta