Det regnet ute, det var kveld, men ikke så kaldt. Jenny og jeg satt på Bar Babylon og tok noen glass, etter hvert som timene gikk ble det fler og fler folk, og vi bestemte oss for å gå videre. Vi kikket ut, det var da vi la merke til at det regnet, og vi hadde ikke paraply. Jeg tenkte meg om og kom på et triks som jeg plukket opp back in the days. Jeg gikk bort til han i baren og sa:
Jeg: I have lost my umbrella, have you seen it, it is black?
Mannen i baren så på meg, tenkte litt, lette litt og fant fram en nydelig paraply, svart som aske og med et skaft i tre, det var den fineste paraplyen jeg hadde sett.
Is it this one? Sa mannen i baren
Dette var en paraply som var vanskelig å stjele til seg, mannen i baren gjennomskuet meg, han så at det ikke var min, jeg svarte:
No, mine is much smaler.
Mannen i baren tok paraplyen mellom hendene og studerte den, og sa:
This is quite characteristic.
Nå gjalt det å være lur, vi kunne risikere å gå derifra uten paraply, vi kunne bli våte i håret. Jeg svarte:
I know, but can i have it?
Mannen i baren så på meg, tenkte
It´s been here a while no, just take it.
Jenny opg jeg forlot lokalet, men en splitter ny og vakker paraply.
(Jenny med paraplyen)
Dagens motto: Ta en bit av kaka, før kaka tar en bit av deg.
-Sjørøverjenta
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar