Det var en ettermiddag, det var sol, varmt og Jenny og jeg satt inne å spiste middag. Jeg hadde mekket sammen noe pasta, saus og purre. Vi satte på kjøkkenet og nøyt den passe gode maten. Plutselig hørte vi en gutt som ropte MAMMA. Eller har skrek mer, det var et desperat rop om hjelp. "Mamma, mamma!", det var en desperat stemme vi hørte. Vi kikket ut av vinduet, vi så gutten. Han vandret rundt utenfor blokka og skrek og ropte. Vi ble enige om at vi hadde et ansvar, vi måtte til unnstning. Vi hadde tross alt begge jobbet barnehage, og hørte at denne gutten trengte hjelp. Vi tok på oss skoa i et rolig tempo, ikke noen grunn til panikk.
Vi gikk ned alle trappene og ut i gata. Skrikene til gutten ble bare høyere og høyere jo nærmere vi kom. Vi var klare, jeg var klar med telefonen og forberedte meg på å spørre om gutten trengte hjelp.
Denne historien avslutter her, for resten er ikke så spennende. Det viste ejg at gutten ikke trengte hjelp, moren var rett ved.
Dagens motto:
Ikke så frøet dersom jorda er tørr.
- Sjørøverjenta
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar