Tyven, tyven

Har du noen gang opplevd det å legge på ekstra saftige detaljer i en historie? Eller kanskje bare overdrive litt? Dette gjør jeg ofte, jeg kaller det å skape meg.
Ofte hender det at jeg bare rett og slett har vært litt for kjedelig, så jeg tar stjeler en historie i stedet.

Jeg har vært i Karasjok med Sjørøverjenta, og dagen etter Sjørøverjenta dro hjem så var vi på tur på vidda et sted. Vidda har et flott dyreliv, jeg så lemen, tråkka på lemen og så en lemen bli drept av en hund, jeg så en rev som sannsynligvis lekte med lemenen før han spiste den. Vi grillet, drakk kaffe og snakket om ugler.

Død lemen

"Ugler?" sier du, ja, ugler. Jeg og søstra til Sjørøverjenta så en ugle noen dager tidligere. Min første ugle. Den sa ikke hoo-hooo, den sa skvæk-skvææk!

Den utstikkeren på toppen, det er ugla!

Så gikk vi for å finne noen multer, du vet bær som vi spiser, både mennesker og dyr. Da plutselig ut av krattet på andre siden av myra, så kom det ut en bjørn! En stor brun bjørn, sikkert 350 kg!! Bare 50 meter unna oss. Jeg fryser helt inn til margbeinet, står helt stille. Og i kanskje 5 sekunder står vi alle å ser på hverandre, i det 6 sekundet har begge parter bestemt seg for å snu å gå andre vei. Bjørnen gav oss et siste blikk før han snudde seg og løp mot krattet igjen.

Fjooooo!




PS: Egentlig så var det ikke jeg som så bjørnen, det var de som ville videre på tur. Jeg var på vei opp fjellet for å komme meg hjem. Men jeg har sett rev og lemen og ugle! Det var bare ikke like spennende å fortelle om på flyet hjem når to svenske sportsfiskere spurte om jeg fiska...
- "Nei, men jeg har sett bjørn!"

- Jenny