Jeg skriver et kåseri for øyeblikket, på nynorsk, om en gammel nabo ved navn jeg ikke skal nevne. Men han er litt av en karakter og jeg kan røpe at jeg ler mye. Håper norsklæreren min også kommer til å le mye, og ikke av den dårlige nynorsken min, men av det morsomme kåseriet mitt. Har skrevet i to timer nå, og har ikke mer enn 371 ord :( og jeg skal fylle tre sider, så har kanskje kommet halvveis? Vet ikke helt...
Beklager at jeg skriver om noe så kjedelig, men jeg trenger å skryte litt av meg selv så gjør jeg det her.
Snart skal jeg spise får-i-kål hos pappa, jeg tror ikke jeg skal nevne at jeg skriver om bestekamaraten hans i nynorsk. Da sier han sikkert: "Jaha, ja, men.. ja. Hva skriver du da for eksempel?" med en litt sånn ikke-så-glad-for-det-stemme.
Skal besøke barndomsvenninna mi også om noen dager, tror heller ikke jeg skal nevne at jeg skriver om faren hennes.
Hmm. Er det skikkelig slemt å skrive om han kanskje? Det er jo på en litt hyggelig måte.
- Jenny
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar