31-bussen

Jeg kom fra Sandefjord, ettersom jeg skulle til Jenny å spise taco  og spille PS2 tok jeg bussen fra nationalteateret. Jeg fant meg et sete, og var forberedt på turen det tok, ja, jeg gleder meg nærmest. Nå skulle jeg slappe av på bussen.
Stoppet etter natuonal kommer det en på, han stopper der jeg sitter. Jeg må si at jeg hadde ganske mye å bære på, det var mange andre ledige plasser.
Han: Kan jeg sitter her?
Jeg: Ja, selvfølgelig.
Stille en stund
Han: Er du på vei hjem?
Før det første var jeg ikke klar for å bruke bussturen til prate med en fremmed, han var sikkert en hyggelig kar, men jeg klarte ikke å tenkte det. Jeg dømte han pga. hans dårlige ånde. Det er den verste ånden jeg har vært bort i. Noen må gi denne mannen en tyggis. I tankene mine lette jeg igjennom sekken, alt jeg hadde var en liten frisk pastill, den vil ikke holde, den er for liten.
Jeg: Ja.
Ved å svare kortest mulig skjønner han sikkert at jeg ikke vil prate, tenkte jeg.
Han: Hvor bor du?
Jeg: Grünerløkka.
Det blir en lang pause (det er ikke en så lang pause, men den virket lenge).
Han: Jeg bor på Sinsen
Pause
Han: Har du vært på tur?
Jeg: Ja
Pause. Han snur seg vekk, fokuset hans har endret seg etter at det har kommet flere folk på bussen. Jeg ser i sidesynet at han skal til å si noe til meg, jeg gjør meg klar ved å passe på å ikke puste inn når han åpner munnen. Han ser igjen på tingene mine.
Han: Hvor har du vært
Jeg: Sandefjord.
Pause igjen. Jeg begynte å tenke på en vei ut. Han skal sitte på til Sinsen, vi var på Jernbanetorget. Jeg hadde noen alternativer, jeg kunne gå av bussen og vente på neste buss eller ta t-banen bort til Jenny. Men det hadde blitt dumt for nå hadde jeg sagt at jeg var på vei. Alternativ to var å få sendt en melding til en eller annen som kan ringe meg, da slipper jeg å prate med han med ånden.
Jeg gikk for alternativ to, mobilen fisket jeg frem fra lommen, jeg skrev en melding slik han ikke kunne se i vinduet hva jeg skrev.
”Ring meg, snakk om noe” sto det. Jeg sendte den til min søster og mamma.
Han: Jeg er fra Østfold. Har du kjørt båt?
Jeg: ”…”
Han: Horten – Moss?
Jeg: Ja.
Plutselig ringte det! Joho, det var mamma. Jeg hadde ikke så mye å snakke med mamma om, ikke hadde mamma mye å si heller. Det ble en stille samtale fra Heimdalsgata til Carl Berner. Jeg håpet at vi var ferdige med å prate nå, jeg og han altså.
Men nei,
Han: Har du mange venner?
Jeg: Ja
Han: Jeg har ikke så mange venner.
Pause.
Han: Hvor gammel er du?
Jeg: 24.
Han: jeg er 21.
Pause
Han: Hva gjør du i helgene?
Faen, jeg trodde jeg skulle dø av forgiftning.
Jeg: Slapper av.
Feil svar, hvorfor sa jeg ikke at jeg er opptatt, alle helger, alle helgene i året, for resten av livet.
Han: Vi kan drikke kaffe?
Jeg: Nei
Han: Vi kan jo slappe av og bli venner?
Jeg: Nei
Nå begynte det å nærme seg stoppet hans.
Han: du har kjæreste.
At jeg ikke hadde tenkt på det! Jeg skulle bare sagt at jeg har Kapteinen, så hadde han sikkert holdt ånden sin for seg selv.
Jeg: Ja
Da gikk han endelig av.

Har DU dårlig ånde? Følg disse nyttige tipsene fra lommelegen.no:

- God tannhygiene er et -must-. Det er viktig å bruke tanntråd.
- Hold spyttsekresjonen i gang: tygg sukkerfri tyggegummi eller sug på sukkerfrie pastiller.
- Sunn mat som frukt, grønnsaker og grovt brød gir mindre tendens til dårlig ånde, og motvirker dannelsen av bakterieplakk.
- Drikk rikelig med vann, både for å holde munnen fuktig, og for å skylle vekk matrester.
- Sinktabletter kan hjelpe mot dårlig ånde. Dette får du kjøpt uten resept på apoteket.
- Skyllevann til å gurgle halsen med morgen og kveld får kjøpt uten resept på apoteket.
- Fjern eventuelle propper i mandel-kryptene.
- Dersom du har forsøkt alt og fremdeles har dårlig ånde, gå til legen og få en undersøkelse. 

-Sjørøverjenta