Gøran Andersen, du er grunnen til at jeg ikke har noe hjem lenger!

Det er mye som skjer på 31 bussen, og det er mye som skjer der jeg bor. La meg fortelle litt om gata mi:

Jeg bor i et kryss, jeg har utsikt til Trondheimsveien. Rundt der jeg bor er det store gamle bygårder. Jeg bor rett ved ocean pub og rett ved lakkegata skole. Fra vinduet mitt i fjerde etg. hører jeg mange samtaler, og jeg ser mye rart. 

Det er vell et år siden Jenny og jeg løp ut for å redde en gutt som skrek i gata, det er også va ett år siden det var brann i bygården ovenfor der jeg bor (jeg fant ut at det var brann i naboreiligheten til Onkel P), det har falt en mann ned fra takrenna i bygningen på andre siden av veien. Jeg har hørt folk true med å drepe hverandre, jeg har sett folk blitt kastet ut. I dag var det to som kranglet.

Langt unna hørte jeg en dame som hylte. Jeg tenkte ikke noe mer over lyden, det kom nærmere.

Damen: "GJØRAN!"

DAmen: "GJØRAN ANDERSEN!"

Jeg titter ut av vinduet. Jeg ser en mann som går litt fort. 

Damen: "GJØRAN ANDERSEN, STOPP! HØR PÅ HVA JEG SIER!"

Gjøran Andersen stopper ikke.

Damen: "DU ER GRUNNEN TIL AT JEG IKKE HAR NOE HJEM LENGER! GJØRAN ANDERSEN!"

Gjøran Andersen fortsetter å gå, så fort han kan, damen løper ikke etter, men hun kjefter og bruker navnet Gjøran Andersen i hver eneste setning.

Så ser jeg at Gjøran Andersen løper, han løper vekk fra synsfeltet mitt, og damen går irritert etter også ut av synsfeltet mitt. 

-Sjørøverjenta.