søndag 17. juli 2011

Sjof, hva er klokka?

Kvart på yo! Jeg rakk ikke bussen, kanskje fordi jeg tar bilder av meg selv når jeg går til bussen.
Liker å gå til musikk, her hører jeg på Ratatat - Seventeen years, skikkelig gå-å-trampe-musikk.
Så gikk jeg bak en kar med rødt hår. Tenkte kanskje det var han som spilte i Mannen som elsket Yngve eller hva den nå heter, han har i hvert fall rødt hår.
Når jeg kom utenfor hos Sjørørverjenta sto det en PC utenfor som spilte Abba med Windows Mediaplayer, haha, tapere. Det tok jeg ikke bilde av. Sorry.

- Jenny

fredag 15. juli 2011

En uke med briller er over, jeg har vært på synskontroll, det viser seg at jeg ikke kan ta laser operasjon, jeg har en alt for smal hornhinne, det jeg kan gjøre er å sette inn en linse. Jeg er for ung enda, men om 4 år kanskje, da skal jeg få ørne syn. Det beste med det hele er ar jeg ikke er skuffet, eller lei meg for resultater. Jeg er mer rolig, det er greit. Nå må jeg bare kjøpe meg nye biller som ser litt bedre ut enn de gamle.

Over og ut, snart er det tilbake til Oslo

- Sjørøverjenta.

onsdag 13. juli 2011

You piece of meat, you...

Jeg har vært ute å gått tur i Oslo sentrum, og gått lang og lenge og lenger enn langt. Da min venninnne og jeg gikk nedover fra Frogner og endte bak en utlending som slentret sakte langs fortauet. Vi bestemte oss for å gå forbi, noe som faktisk er helt vanlig og provoserer ikke mot noe.
Så feil kan man ta...

Så fort vi gikk forbi han, hørte vi han si "ajajaj" og klikket rart med munnen sin. Så går vi 30 meter bort i gata til et kryss, da må jeg ta ut en stein av skoen min. Så vi stopper. Da rekker han å ta oss igjen. Og som han stirret, stirret stygt og så opp og ned på oss som om vi var til salgs, så kysser han etter oss. Dette provoserer meg skikkelig! Ikke nok med det, så går han over gaten og snur seg og går baklengs å stirrer. Så er han over gaten og går vidre, men før han gir opp så slikker han seg ekkelt rundt munnen. Ikke sånn jeg har noe rundt munnen, nei, sånn Donald Duck som ser på et saftig stykke med pai! Da mister jeg det, og gjør det jeg senere skal angre på - jeg viser han fingeren! Oh yes, fuck you mister!

Da rister han på hodet, sånn: det-der-skal-du-faen-meg-få-for! Han snur og kommer mot oss igjen, han går for å gå over veien igjen tilbake til oss. Men da går vi selvfølgelig andre vei. Mr. Creepy ser etter oss hvor vi går, men fortsetter å "følge" oss fra andre siden av veien. Vi må gå 3 kvartaler rundt andre vei bare for å få ristet han av oss.

Ekkelt?
JA!

Nå skal ikke jeg bli politisk her, men jeg må da kunne reagere på at han behandler oss som et stykke kjøtt?

Sier ikke mer enn til deg Mr Creepy, og dere andre creepy-guys:

Fuck you in the face!

- Jenny

Ps: legger ved en link til enda en sak som provoserer - http://www.dagbladet.no/2011/04/07/nyheter/voldtekt/innenriks/16094833/

lørdag 9. juli 2011

Can I have it?


Det regnet ute, det var kveld, men ikke så kaldt. Jenny og jeg satt på Bar Babylon og tok noen glass, etter hvert som timene gikk ble det fler og fler folk, og vi bestemte oss for å gå videre. Vi kikket ut, det var da vi la merke til at det regnet, og vi hadde ikke paraply. Jeg tenkte meg om og kom på et triks som jeg plukket opp back in the days. Jeg gikk bort til han i baren og sa:

Jeg: I have lost my umbrella, have you seen it, it is black?

Mannen i baren så på meg, tenkte litt, lette litt og fant fram en nydelig paraply, svart som aske og med et skaft i tre, det var den fineste paraplyen jeg hadde sett. 
 Is it this one? Sa mannen i baren

Dette var en paraply som var vanskelig å stjele til seg, mannen i baren gjennomskuet meg, han så at det ikke var min, jeg svarte:
No, mine is much smaler.

Mannen i baren tok paraplyen mellom hendene og studerte den, og sa:
This is quite characteristic.

Nå gjalt det å være lur, vi kunne risikere å gå derifra uten paraply, vi kunne bli våte i håret. Jeg svarte:
I know, but can i have it?

Mannen i baren så på meg, tenkte 
It´s been here a while no, just take it.

Jenny opg jeg forlot lokalet, men en splitter ny og vakker paraply. 

(Jenny med paraplyen)

Dagens motto: Ta en bit av kaka, før kaka tar en bit av deg.

-Sjørøverjenta

torsdag 7. juli 2011

Hver gang jeg skifter bleie på et barn tenker jeg "om han tisser på meg nå, da vet jeg ikke hva jeg gjør", jeg fikk høre da jeg startet der at jeg måtte regne med å bli tisset på. Jeg har ikke blitt tisset på under bleieskift, heldigvis. Mest sannsynlig skjer det ikke i morra.

Over og ut.

-Sjørøverjenta

(sesong tre av vampyrserien er ferdig sett)

onsdag 6. juli 2011

Øyeoperasjon

Nå begynner det å nærme seg uka med briller og et ansikt uten sminke. Jeg kan gå uten sminke til vanlig, men gå med briller, det er verre. Jeg er ikke glad i brillene mine, de er gamle, ripete og stygge (i følge meg)
De er -6, så synet mitt er ikke av det beste. Kapteinen har knapt sett meg med briller, jeg bruker dem nesten aldri. Nå er det nok, 11 år med linser, 12 år med briller. Synet har bare blitt verre og verre. Nå har det vært stabilt i 2 år, derfor kan jeg ta operasjonen. To uker av sommeren skal jeg bruke på brillene, det føles som hele. Jeg reiser fra Jenny og Kapteinen, jeg drar hjem til mamma og pappa. Isolerer meg med bok og serier på TV. To dager igjen med linser på lørdag skal de av.

Takk for meg,

-Sjørøverjenta.

tirsdag 5. juli 2011

Vømmøl, pons og folkedans. Sjørøverjenta i ukjent farvann igjen.

Samtidig  som Jenny har vært på en hytte med basseng har jeg vært i brølløp på Snåsa. Kapteinen er kommer fra Snåsa, og vi var invitert til en vennefamilie av deres. Dette var et bryllup som varte i tre dager, akkurat som i gamle dager. Jeg liker den tradisjonen, fredagen var det suppe og bli kjent, lørdag var det bryllup og fest, og søndag var der rester med kaker og kaffe. Dette er det første bryllupet jeg har vært i, jeg har servert i mange men aldri deltatt selv. Dette er derfor det beste bryllupet jeg har vært i, jeg følte meg så velkommen, for et varm folk
nord-trøndere er. Jeg skal ikke skrive om fredag eller søndagen, det var lørdag som gav med det største kultursjokket. Kapteinen forberedte meg på at det ble mye drikke, mye god mat og knakene god stemning!
Det ble selvfølgelig spilt opp til dans, folkedans, alle kunne folkedans, og for en stakkars søring som meg ble jeg redd for at jeg måtte danse. Jeg hadde fått beskjed om at det var en liten mulighet for at jeg ble bedt opp til dans. Til dansen ble det servert pons. Pons er en blanding av varmt vann,  sukker, litt salt og heimbrendt. Ponsen må være riktig temperert for at den skal smake optimalt.
Det var mye god stemning og bra musikk. Da bandet tok kvelden kom CDene frem, bare Vømmøl. Til dere som ikke vet noe om det kan dere klikke inn her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Vømmøl_Spellmannslag

Trøndertakt foten kom frem hos mange, flere og flere trampet og klappet i takt. Ponsen var på bordene, heimbrendt i kaffen, og kjøttkakene ble tredd på gafler som ble spist av fulle bryllupsgjesten. Midt inni der satt jeg, gladfull, salig og veldig fornøyd med tidenes kultursjokk. 

-Sjørøverjenta

mandag 4. juli 2011

Ingen terapaut akkurat

Jeg liker å teste sosiale situasjoner. Teste er kanskje ikke det rette ordet, men her er noen eksempler:

- Jeg hater pinlige stillheter, og har alltid vært en forkjemper for å finne noe å prate om raskt. Men nå er det andre boller. Jeg har tenkt, jeg er jo allerede kjempe dårlig å drive med small-talk, så har bare bestemt at jeg skal ikke stresse mer, jeg har nå bare overlatt denne oppgaven til den/de andre til å drive samtalen videre. Altså, jeg er villig til å snakke etter at samtalen er i gang igjen, men nekter å ta første ordet. Dette er ganske gøy egentlig, folk får panikk og håper jeg skal spørre om noe - men nei, jeg stirrer bare tilbake og smiler. Hahaha. 

- Hun jeg bor med, la oss kalle hun for ..... Hun er en snakkesalig person. Som dere har skjønt er ikke alltid jeg det. Men hvis jeg har "oversett" hun i noen dager, så får hun snakke kick. Det er plagsomt. Hun prater mye og masse om samme ting hele tiden. Jeg trenger egentlig bare være der, nikke noen ganger og si "mhm". En gang så skulle hu fortelle en historie, som jeg har hørt før selvfølgelig, og hun har alltid masse historier inne i historien, hvis du skjønner? Sidehistorier som må komme frem for at handlingen liksom skal gå opp i opp. Sånn som dette. Men hun står foran tven, som jeg ser på, og begynner prate om at hun elsker å være singel og det er så deilig og blablabla, men hun er egentlig desperat etter å få kjærste. Hun pratet og pratet, og jeg sier ikke så mye, prøver å følge med på tven. Da kommer jeg på denne fine ideen min, jeg MÅ jo bare ta tiden på henne, se hvor lenge hun kan pratet uten at jeg sier noe. Jeg tok opp telefonen, og begynte ta tiden. Hun klarte 13 minutter! Helt sykt.

- En annen gang hun hadde et snakkekick, sto jeg på badet å sminket meg, og hadde egentlig ganske mye jeg skulle få gjort før jeg kom meg ut døra. Så jeg tenkte, kanskje hun følger etter meg hvis jeg går til rommet mitt, det gjorde hun. Kanskje hun følger etter hvis jeg går tilbake til badet, ja. Og hva med kjøkkenet. Ja. Hva med tilbake til rommet og inn på badet igjen. JA! Hun fulgte etter meg uansett. Og jeg trengte ikke si noe, men bare beveget meg rundt, og hun fulgte etter som en hund. Jeg måtte til og med skifte foran hun, for hun gikk jo ikke, da snudde hun seg bare litt men fortsatte like så å prate.

- Hun har også en tendens til å ta over historien min. Eller hvis jeg får inn en setning så overser hun at jeg prater og prater videre. Før når hun avbrøt meg så stoppet jeg bare å prate og ble skikelig irritert. Men nå, nei nå fortsetter jeg bare til jeg er ferdig slik at vi lenge prater i munn på hverandre, til hun slutter å prate. Haha, hun blir så satt ut.

- Enda en gang med ..... så sto hu i døråpningen til stua, og pratet til meg mens jeg tydelig så på et program. Da skulle hun fortelle meg noe, å begynte den lange regla. Men jeg bare fortsatte å se på tv. Til slutt skjønte hun at jeg ikke hørte etter. Så hun ble irritert, og pustet skikkelig irritert ut og bare snudde seg midt i en setning og gikk. Da tenkte jeg, stakkars, det var jo litt slemt av meg å bare overse hun på den måten. Jeg får si unnskyld. Men før jeg rakk å gjøre noe, type 40 sekunder senere så kom hun tilbake og bare fortsatte som om hun hadde glemt at jeg overså hu! Hahaha, hun måtte bare få det ut uansett. Veldig spesielt altså...


Stakkars .... lurer på hva hun tenker om meg. Men tror ikke jeg orker å høre på hvis hun bestemmer seg å si det til meg.

I helgen var jeg på hytta til ei venninne, og vi badet i bassenget deres. Elsker å bade, og hvis man slipper opp for ting å gjøre eller prate om - så har jeg den beste jump starten som funker i hvert fall èn time.
Hold deg fast: 

"Kan du noen triks?"

Oh yes.

Nå, dagens vits: 
Hvem kommer alltid sist i et løp?
Loppa, han har aldri råd til taxi!

- Jenny